Vetta søren hva jeg skal starte med, ta det kronologisk kanskje?
Nav er en ting som ligger mange til last idag, deriblant meg. Den har ikke gjort det før nå. Jeg flyttet jo til Oslo og ble derfor overført til et nytt kontor. Jeg ringte de og snakket med de, og de sa at nå skulle det bli årnings i sakene. And so I believed them…
Ble innkalt til møte, hvor jeg forklarte saksbehandleren min at jeg drev å søkte jobber som bare rakkern. Jeg vil ut i arbeidslivet igjen, så kjapt som mulig. Det eneste jeg trengte var tid. Hun snakket litt på å ta kurs via Nav, sånn at jeg kunne gå rett ut i jobb etterpå. Det var jeg positiv til. Vekter kurs eller noe annet, foreks. Men hun snakket også litt om noe som heter Jobbsøker kurs.. Til det sa jeg: Det trenger jeg jo ikke. Jeg skjønner at det er et kurs hvor du skal lære å søke jobber osv. Jeg driver jo å søker og har fått til to intervju etter at jeg startet å søke. Så du ser jo at det ikke trengs. Samtidig vil ikke jeg takle fem hele dager i uka med fulle dager.. Det kommer til å krasje med det kroppen min kan. Jeg kjenner kroppen min godt nok til å vite at hvis jeg blir med på det kurset kommer det til å gå toppen tre uker, så er jeg tilbake på start. Jeg kommer til å møte veggen fysisk. Og det er ikke noe jeg vil.
Vi ble enige om at jeg ikke skulle bli med på det kurset.
Men hva får jeg i posten uka før påsken? Jo, en bekreftelse om at jeg har blitt påmeldt til et jobbsøkerkurs.. Som går over 6 måneder… Jeg knakk sammen, gråt i telefonen til mamma og diverse venner, lurte på hva i helvete jeg skulle gjøre nå? Det sto svart på hvitt at hvis jeg ikke takket ja til kurset, kom jeg til å miste støtten min. Takket jeg ja, deltok og droppet ut, kom jeg til å miste støtten min. Jeg så ingen løsning på det der.. Da ble jeg fortalt at jeg skulle ringe legen min, kreve en time før svarfristen til Nav og sende en erklæring. For det kan ikke Nav sette til siden. Påsken gikk og legetimen gikk. Jeg sendte erklæringen og svarslippen om at jeg ikke deltar pga ditt og datt. Nå sitter jeg å venter på deres neste trekk…. Og jeg kan si deg….. Denne ventinga tærer mer enn jeg noensinne trodde den skulle.
I vinter kom det jo, som kjent, veldig mye snø. For over en måned siden begynte det å bli varmere i været og snøen smeltet såvidt på dagen. Til ettermiddagen frøs det på igjen. Det er isen jeg nå skal snakke om. Den forbanna forræderiske isen. Jeg var ute og gikk tur. Og plutselig forsvant beina under meg. Jeg vrei meg rundt for å ikke falle. Da jeg fremdeles et par minutter etter, sto på mine egne bein, skjønte jeg at jeg hadde sluppet lett unna.. Trodde jeg…
Dagene gikk og jeg kjente at ryggen ble vondere og vondere. Jeg fikk tilslutt problemer med å gå, stå, sitte og ligge som vanlig. Tilslutt bestilte jeg hastetime hos naprapaten min Øyvind. Der fikk jeg påvist vridning i ryggen. På hele to forskjellige steder.. Yey! Så nå har jeg akkurat blitt frisk etter en måned på smertestillende, et helsikes tilbakeslag siden kroppen ikke taklet all den forandringen som skjedde i ryggen. Til tider var det så ille at jeg ikke klarte å ta på meg mine egne sokker.
Og nå har pollensesongen startet også…. *snørk* Det skal liksom aldri gi seg dette her… Akkurat blitt ferdig med smertestillende som gjorde meg sløv. Nå er det over på allergimeds som gjør meg sløv.. Dette blir en sløv vår. 
Fantasien din setter grenser.
